fredag 19. juni 2009

DET TAUSE ROMMET

Det tause rommet
Tiril hadde fått å oppgave å lese opp novellen hennes høyt for klassen. Hun dunket bunken med papirer i bordet å kremtet. Så seg rundt. De håpefulle elevene stirret på henne. Hun var den flinkeste til å skrive i hele klassen. Hun fikk nesten altid 6-ere. Hun hadde fått 5+ en gang, men det var da stilen hadde vært uforberett. Tiril så ned i papirene sine. Hvite ark. Uten brettakanter eller klusseri. Med masse ord uten en eneste skrivefeil. “Stjerne-elev” kalte de henne. Men det brydde hun seg ingenting om. Alle likte stilene hennes. Og hun elsket å skrive. Det var det som betydde noe. Samme for henne hva andre syntes så lenge hun selv var fornøyd. Tiril kremtet en gang til for å få bråkebærta bakerst i klsserummet til å følge med. Å det gjorde hun. Det var helt stille da Tiril begynte å lese...“Anita satt på benken i gangen å ventet på Han... hennes hemlige beundrer. Hun hadde møtt Han på nettet for et par år siden. Men de hadde ikke møttes enda fordi moren hennes ikke likte at Han var så mye eldre enn henne. Men Anita syntes at det bare var teit. Greit, hun var 16 å han var 31. men hun elsket Han.
De hadde ringt verandre mange ganger før, men det kriblet like mye i magen til Anita vær gang telefonen ringte. Men nå skulle Han ikke ringe henne. Han skulle banke på. Siden moren til Anita ikke var hjemme skulle hun møte Han å de to skulle dra ned til en liten kafè nede i byen. Anita hadde aldri vært på denne kafèen før å var like spent som hun plæide å være på julaften like før noen gav henne en gave som var til henne.
Mannen hun skulle møte var en velldresert mann, hvis man kan si sånn om et menneske. Han hadde vert gift en gang før, men de ble skilt lenge før de hadde rukket å gjøre noe med livene sine. Etter skilsmissen hadde Han startet sitt eget selskap. Han var en veldig værdsett mann. Han var rik og ganske kjekk. Til å være såpass gammel. Å han elsket Anita. Anita syntes det var litt rart at en så flott mann kunne elske henne uten en gang å ha møtt henne, men hun elsket jo Han og.
Det eneste hun var redd for var pressen. Siden Han var en slik omtalt mann kom mange til å reagere på at Han nå hadde funnet en liten tennåringsjente å rote med. En Han hadde snakket med på NETTET i flere år før det første møte, men han hadde sakt at det var det beste for henne. For da de hadde møttes på nettet hadde han vært inne i en meget stresset tid. Det visste hun også. Det hadde stått mange stygge atrikler om Han i den tiden, og anita bare elsket å lese om Han. Men nå hadde det roet seg veldig. Han hadde også sagt at Han ville at dem skulle bli ordentlig kjent før de publiserte at de hadde funnet verandre. Så Anita ikke skulle bli såret eller mobbet. Kanskje vente til hun var rundt 18. Anita syntes at det virket veldig logisk. Særlig etter alt det med pengene som hadde forsvunnet fra kundene Hans. Men alt det var over nå. Hun trengte ikke engste seg mer om det. Nå var det bare Han og henne.“bank, bank, bank!” det var Han. Anita spratt opp fra benken. Hjerte dundret i brystet hennes å hun begyte å puste kjempe fort. Hun tok av seg jakka å la den på en hylle i stua. Så løp hun å opnet døra. “hei!” Han smilte til henne. Strakte henne en eske å en bukett. Buketten var fulle av nyderlige, hvite og røde roser, med en liten avbrekker med noen grønna blader. “tusen takk” hun smilte.
Han tittet inn i rommet. “emmm...” Han rynket øyenbrynene. “jada.” sa hun fort. “bare kom in, jeg skal bare sette disse i vann.” Anita forsvant inn på kjøkkenet mens Han begynte å studere stuen. Han kikket opp på et bilde. Det var et bilde av Anita “er dette deg?” sa Han nyskjerrig. Anita tittet ut av kjøkkendøren. “å, ja.. det er meg. Var jeg ikke nyderlig? Det er fra da jeg begynte på skolen her i Kjunvika.” hun smilte “jasså. Det var i 5. klasse var det ikke?” “jo.” hun lo litt og kom ut av kjøkkenet med blomstene i en vase. Hun satte dem midt på spisebordet. “sånn,” sa hun, “så alle kan se dem.” hun smilte til Han. “ja. De er meget vakre. Jeg har laget den selv foresten” “jasså, jeg ante ikke at du var en så flink bukett-lager eller hva det nå heter.” Anita småflirte. “nei. Ikke jeg heller,” lo han tilbake, “men så er jo dette noen vakre roser å da. Akkuratt som en unge jente jeg kjenner.” Han luktet på en rose å tittet bort på Anita, med øyne som fortalte alt. Han ville kysse henne. Hun ville kysse Han. Han gikk sakte mot henne. Hun tok et par skritt bakover. Han tok hånden hennes. “jeg,”hun så ned i bakken. “jeg vet ikke helt om dette er sånn det skal være.” sa hun å så opp på Han. Nå var Han helt intil henne.. Han lot pannen hennes berøre Hans mens Han visket. “ikke jeg heller, men det blir et helvete av et eventyr, tror du ikke?” “jeg..” “bare la meg gjøre det, denne ene gangen?” Han pustet hest inn i øret hennes. Anita smilte til Han å lukket øynene. Hun kunne kjenne de varme leppene Hans mot hennes. Akkuratt som hun hadde forestilt det. Hun lot Han holde rundt henne. Lenge... Nede på kafèen var stemningen anderledes. Som om hun hadde kjent Han hele sitt liv. De snakket om alle de rare tingene de hadde opplevd. Så klart hadde Anita masse å fortelle, men da hun fikk høre historiene Hans, var hun helt sikker på at hun ikke hadde opplevd særlig mye. Lvet hennes hadde knapt begynt, mens Hans allerede var levd fult ut. “det eneste som mangler,” sa Han “er en å dele alt dette med, jeg har gjort alt dette helt alene.” han sukket å smilte til Anita. Hun forsto at Han mente at Han hadde funnet den Han ville dele det med. Anita smilte tilbake og slurpet i seg siste slurken av sjokkoshaken som Han hadde kjøpt til henne.
“skal vi kanskje gå hjem til deg igjen?” foreslo Han å så på henne med håpende øyne. De vakreste øynene hun noen gang hadde sett. “kan vi vel.” svarte hun lit usikkert, men slikevel så trygg. Han reiste seg og gav Anita jakka hennes som hang på en brrunrød stumtjener ved ingangsdøren. “tusen takk.” hun smilte bredt. Han kysset henne på skinnet. Hun smilte kærlig til Han som for å vise at hun syntes det var søtt gjort av Han. Anita så at Han ble litt smårød i ansiktet. Plutserlig var Han like rød som knappene på blusen hennes. Knall rød var Han. Hun begynte å flire. “hva ler du av?” spurte Han, som om det var helt teit av henne. “ingenting.” lo hun videre. “jo. Si det da.” “du er jo helt rod i hele ansiktet” da hun sa det ble Han eda rødere. Anita trodde det ikke gikk an.
Litt sener var Han og Anita nede i parken. Han hadde på seg en grå dress med hvit shorte under mens hun hadde brettet opp olabuksene sine og kneppet opp noen flere knapper på blusen, så Han skulle se at hun ikke var redd for å vise seg frem. De lå på et teppe midt på det grønne gresset. De snakket hele dagen. Som om de hadde kjent verandre helet livet. Helt siden de ble født. Eller i vertfall siden Anita var født da. 16 år. Det er lang tid det. Han reiste seg fort å løp litt unna. Anita satte seg opp på teppet. “hva er det du driver med?” Han hadde tatt med en ball på den lille løpeturen, men Han kastet den ikke. Han danset med den som om det var... henne. “jeg danser ser du ikke?” Anita lo og reiste deg, løp etter Han, men Han bare løp sin vei. Inn blant trerne. Han gjemte seg bak et tre og overfalt henne da hun løp forbi. Anita skrek kjempehøyt å begge falt ned på bakken. Begge lo og smilte.Pluttserlig lå hun i armene Hans. De lå helt stille. De så på verandre. Pustet saktere mens hjertene dunket fortere i takt med verandre. Nermere verandre. Heli til de kjente leppene til verandre mot dem. Han tok av den tykke dressjakka. Sakte tilbake i hennes lepper. Han strøk den ene fingeren på magen hennes. Opnet den ene knappen på blusen hennes...slik var det første møte med Han. Alene i parken. Hennes aller første. Og hun visste akkuratt hvordan det skulle være. Helt nøyaktig. Hjemme på soffaen hennes var hun helt alene. Helt stille. Anita følte en trengsel til å ringe Han, men ville ikke virke desperat. Etter en liten stund orket hun ikke vente lenger. Hun tok telefonen å var i ferd med å slå nummeret. Da en høy ringelyd kom fra telefornen. “hei, det er Anita?” “hei,” sa stemmen i røret. “tusen takk for turen i parken. Det var fantastisk. Kan jeg møte deg igjen?” Anita nølte, men hun ville jo veldig gjærne. Hvis moren hennes ikke godtok Han så var det hennes problem. “hva med i morgen?” hun smilte det søte smilet Han likte så godt. “ja det passer fint. Jeg henter deg klokka 5.” “greit det. Gleder meg allerede.” “ta på deg noe fint, vi skal et spesielt sted.” Anita ble sprutglad. “hvor da?!” sa hun nesten ropende. “nei, det er en overaskelse,” svarte Han lurt, “men ikke si noe til moren din er det greit? For jeg vet ikke helt om jeg kan takle det enda.” “selvfølgerlig er det greit.” lo Anita..
Dagene kom og dagene gikk. Etter et par måneder, kanskje et halvt år, hadde Han og Anita kommet veldig nær verandre. De fortalte verandre alt som skjedde når de ikke var sammen... Om et par dager hadde Anita bursdag. Og de hadde avtalt at Han skulle komme å hente henne hjemme hos henne.“jeg er ikke helt klar enda, bare gå inn i stua så kommer jeg.” Han gikk inn i stua å så på alle bildene av Anita. Pluttserlig så Han noe. Noe Han ikke hadde lagt merke til før nå. Han ble litt småredd. “ja da var jeg klar.” Anita kom halvdansende inn i sta med en flått rød kjole. Den var til knærne med store flotte blonder. Den hang som silke nedover den slanke kroppen hennes. Håret var satt opp i en elegant topp med en sløyfe og leppene var ildrøde. Han måpte. “wow!! Du ser virkerlig flott ut! Det må jeg si.” “Tusen takk.” “å den kjolen var helt lekker, du har flott smak.” “ja ikkesant, og det er jo ikke du som valgte den ut å kjøpte den til meg heller.” Anita småflirte. Han tok honden hennes og geleidet henne ut av huset, men kunne ikk dy seg i og ta en ekstra titt på bilde. Og ja, Han hadde sett riktig.I kveld skulle Han ta Anita med til en liten hytte ute ved vannet, der Han hadde bodd som liten guttunge. Han løftet henne opp i armene sine og bar henne inn døren. Han dumpet henne ned på soffaen og satte seg ved siden av henne. “jeg elsker deg. Vet du det?” Han så henne dypt inn i øynene. “jeg elsker deg også” hun smilte og kysset Han... Lenge...De lå på pelsteppet forran peisen og smålo og drakk vin. Egentlig hadde ikke Anita låv til å drikke siden hun bare var 17, men Han syntes ikke det gjorde noe. Det var jo trossalt bursdagen hennes. De lå å tullet en stund og da Anita hadde såvnet lå Han fortsatt våken. Han tengte på bilde han hadde sett... det var noe så utrolig kjent med det. Han viste hva det hvar og HVEM det var. å han kjente henne igjen. Men Han ville ikke si noe til Anita. Ikke enda... Han ville nyte tiden med henne først. For Han visste at når han sa det ville Anita ikke se Han mere. Men Han var bare ikke klar for å miste henne. Ikke enda...Da Anita våknet hadde Han allerede kledd på seg å lagd frokost til dem begge to - egg og bacon. “god morgen. Jeg har laget frokost.” Han smilte å løftet på stekeplata. “det lukter kjempegodt.” svarte hun og løftet nesen opp i luften og luktet på den deilige duften av morgen blannet med egg og bacon.Utover dagen gikk Han og anita en lang tur på stranden langs vannet. De stoppet ved en liten gressbakke. De var helt alene der. Bak dem opp mot land var det bare masse siv. På høyre side var det en høy fjellknaus og på venstre mere siv. Og forran dem var havet. De la seg på et teppe på gresset som Han nadde tatt med til dem. De lå lenge å snakket og tullet. Etter en stund var de helt stille. Bare lå der å så på verandre. Begge med kjerlige øyne. De kysset. Anita lot han sakte legge seg oppå henne. Kysse henne. Ta på henne...På kvelden kjørte Han henne hjem. Kysset henne god natt. Det siste kysset. Øynene møttes. Det siste møtet. Han gav henne et brev. Det siste brevet. “du må love å ikke lese det før i morgen, okay?” han så på henne. “okay. Jeg låver.” Han gav henne en klem og forsvant ut i mørket.Inne var det helt lyst. Blendende lyst. Anita hviste det ikke enda, men snart ville hun hate Han. Hun opnet brevet. Kunne ikke vente. I brevet var det skrevet med store bokstaver:“JEG ELSKER DEG SÅ UTROLIG HØYT. Å JEG HÅPER DU VET DET. DET ER DERFOR JEG HAR VENTET SÅ LENGE MED Å SI DET. JEG HAR VIST DET HELT SIDEN FØR VI DRO PÅ TUREN. JEG BEKLAGER, MEN JEG HAR ALTID HATT EN FØLELSE AV AT JEG KJENTE DEG, MEN JEG HADDE INGENTING ANNET ENN EN FØLELSE. Å JEG TRODDE DET VAR KJÆRLIGHET, MEN NÅ... JEG SÅ BILDET AV DEG OG MOREN DIN. DET VAR DA JEG KJØNTE AT JEG ER...”Anita ble sønderknust da hun leste det siste Han hadde skrevet. Det var som om det var et lite taust rom inne i henne som skrek kjempehøyt. Det tauset rommet hun hadde gjemt bort helt siden hun møtte Han. De siste ordene var: “FAREN DIN!!” “Tilbake i klasserommet sitterTiril med en tåret i øyet mens hun venter på at klassekameratene hennes skal si hva de synes, men de er elt stille... alle sammen. Til slutt bryter en stillheten, “den var ikkeno bra. Den var sååå urealistisk. Ikke tal om at en 16-åring ville blitt sååå forelsket i en 31 år gammel mann.” “jeg er helt enig. Å den sex delen hadde antakerlig ikke skjedd!” Tirild reiste seg fra plassen sin. “faktisk så er den realistisk.” hun så modig ut i klasserommet. “for dette er nemmerlig mitt helt egene tause rom”...

2 kommentarer:

  1. hei :) jeg skal skrive en novelle i lekse til i morgen, om et av temane : fremmmed,usynlig sol, stjelt moped eller farlig førstehjelp. Jeg får ikke det til i det hele tatt.. har du lyst til og skrive en for meg? for jeg synes din var kjempe bra ! :) IDA

    SvarSlett
  2. hmm.. desverre kan jeg ikke det, for det blir juks. og man skjenner igjen noveller, liksom hvilken person som har skrevet dem, så det går nok ikke desvrre. Men kan jo gi noen idèer i de forskjellige temaene:
    fremmed: det kan være en jente/gutt som som bytter skole og kommer inn i et nytt miljø som hun/han ikke er vandt til. hun/han blir forvirret og prøver så godt hun/han kan for å passe inn som kanskje betyr stjeling, hærverk osv.. men så finner hun/han ut at hun/han ikke trengte å forandre seg for å passe inn.
    usynlig sol: her kan du gjøre veldig mye. du kan ta det konkrete og si at jorden blir mørkelagt fordi ingen kan se solen. alt blir mørt og alle følger av dette. du kan også skrive litt indirekte. kanskje litt mer om en jente/gutt som pleier å være utrolig glad (altså indirekte en sol)men så skjer det en tragedie (type/dame slår opp eller noen dør osv) og da blir denne jenta/gutten veldig lei seg og skjuler seg fra omværdenen. altså en usynlig sol - indirekte.
    sjelt moped: kan ikke gi så mye idèer her akkurat siden det er en såpas lett oppgave. det er bare å skrive rett ut om en som enten blir stjålet fra mopeden sin. eller kanskje en som stjeler en moped. en annen idè kan være at en jente er sammen med en fyr som har moped. og hun var veldig begeistra for denne mopeden. og snakker mye om den i stilen. og så får hun typen sin stjålet fra seg. altså en stjolet moped.
    farlig førstehjelp: kommer ikke på noen idèer her nå desverre. synes den var litt vanskerlig å få spennende. men du har jo flere på de to øverste :D bare hyggelig :D

    SvarSlett