fredag 26. mars 2010

HAND I HAND

Hand i hand

Hvorfor slo hun egentlig opp med han? "føles dette feil for deg?" hadde hun sagt. Men gjorde det virkerlig det for henne? Eller var det nettopp det at det var helt riktig? At hun bare var redd for at dette en gang ville ta slutt, det var tross alt hans første forhold. Kanskje hun ikke ville bli for glad i han, når hun visste det ville ende. Men var det allerede for sent? Etter bare to måneder? Var hun kanskje bare redd for at det skulle bli for serriøst? Hun var bare 15 år. Følelser er noe hun ikke har kontråll på. Men mente hun virkerlig det hun sa? Da hun slo opp? Mente hun det? Hvorfor slo hun egentlig opp med han?

Betø det noe? Tenk på alt de gjorde sammen. Alt de fortalte hverandre. Alle de hemerligheten de delte. Stundene? Betø det noe nå? Turene i det myke snøfallet. Tankene de delte nede på brygg. Latteren de aldri glemmer på huska. Den trygge følelsen av hånden hans i hennes? Betyr det no nå? For henne? For han? Hun ville kanskje bare ha friheten? Var kanskje redd for å såre han? Igjen... eller var det kanskje det at hun ikke følte det samme lengere? Eller var hun kanksje redd for å åpne seg helt for noen igjen? Etter alt sammen. Med alle de andre. "føles dette riktig for deg?" gjør det det? Kanskje hun bare var for skjenert til å vise deg som henne? Men hvis hun sluttet å like han, hvorfor savner henne han så mye da? Hvoror sletter hun ikke bildene? Hvorfor klarer hun ikke legge vekk smukket? Henge tankene og minnene på "glemt" og gå videre. Fordi det betø noe? Den gang, og nå. Kanskje for alltid?

Hva hadde hun ikke gjort for å glemme? Tenk på alle turene hun hadde gtt fobi huset hans? Hvis hun ikke lengre var glad i han, som før, hvorfor gikk hun disse turene da? Gråt hver gang hun så på bildet og tengte på da de lå i sfaen.. siste møte. Det mått være noe mer. Eller syntes hun bare synd på han? Skyldfølelse? For at han ikke klarer å se henne inn i øynene? "føles dette riktig for deg?" var ordene. Helt nøyaktig. Med en hes usikker stemme og klump i halsen. "føles dette riktig for deg?" kanskje hun spurte han, fordi hun var redd han skulle si nei. Kanskje hun ville at han skulle sloss for henne? Vise at han ikke ville gi henne fra seg. Ikke la henne gå ut døren alene. Visste hun egentlig selv hva hun ville? Hadde hun egentlig glemt? Ville hun egentig glemme?


Hva om alt hun ville var å skru tilbake tiden. Så hun kunne fikse alt ting. Gjøre absolutt alt ugjort. Så hun alpp å påføre disse menneskene hun var så glad i, all denne smerten. Bortsløste tårer. Hv skal hun vel med tårer når hun ikke vet hvem de er for? Han? Henne? Er dette ekte følelser? Eller var det bare et spill fra begynnelsen? Men hva med tårene? Kan hun spille tårer? Var alt en løgn? Kunne hun ikke bare stille tiden tilbake?

Føles dette riktig for deg? For jeg vet fortsatt ikke om det føltes riktig for meg?


Ingen kommentarer:

Legg inn en kommentar